Redningsaksjon

I dag måtte vi utføre en liten redningsaksjon. Oppunder taket, ikke langt fra døren vår, bor det en liten Java spurvefamilie. En av ungene hadde falt ned på gangveien, og den kunne jo ikke være der. Hannah var den eneste med en liten nok hånd, så hun måtte være den gode hjelper.

Mammen og pappaen var rett i nærheten, og fulgte med på det som skjedde. Etter at ungen var på plass i redet, var de ikke lenge om å være på plass hos ungene sine :-)

Medier vs egne opplevelser

Vi vet det fra før, men ser det igjen. Mediene har det med å overdrive. Norske aviser skriver med fete typer om tsunamien som treffer Hawaii og norske studenter som rømmer opp i fjellene. Jada. Vannet ble trukket ut i Hilo, og det var en park som ble oversvømt.
Vi sto i god avstand fra havet og ventet på noe som aldri kom.
Eller for å si det på en annen måte: Det var ikke stort vi så til det. Havet var roligere enn dager med vanlige, store bølger.....
Vi opplever at Hawaii som stat er godt forberedt, med gode varslingsrutiner, slik at menneskeliv ikke skal gå tapt. Hva med å skrive noe om det. Eller, hva med å fokusere på det som faktisk er en katastrofe for mange av Chiles innbyggere?
Dette var dagens frustrasjon over norske medier.
Uansett: Vi har det bra :-)

Tsunamivarsel!

Vi våknet for under en time siden, (06.05) til tsunamivarslingsanlegget. Som de fleste sikkert har fått med seg, har det vært et stort jordskjelv i Chile og at det er sendt ut tsunamivarsel i hele Stillehavsområdet.
Når varselet går, vet de at det kommer en bølge. Det de ikke vet, før den nærmer seg land, er hvor stor den er.
Vi vil fortelle dere alle at vi har det bra. Vi holder oss godt innenfor "sikre soner" og er trygge.
Vi har mange venner og venner med familie i Stillehavet. På Samoa, New Zealand, Australia og Fiji. For dere som ber: Be om at bølgene ikke vokser, be for menneskene i Stillehavet og at skadene ikke må bli store.
Det er live streaming herfra på uofnkona.edu. Litt usikker på akkurat hva de legger ut, men det går an å følge med der.
Igjen. Vi har det bra. De har god beredskap her på basen, med gode retningslinjer.
Vi bor i høyden, og for hvert skritt vi tar vekk fra havet, kommer vi høyere. Vi må være på basen til annen beskjed blir gitt, og vi vet at det sannsynligvis blir i hele dag. Det kan gå opp til 10 - 12 timer etter første "treff" før det hele er over.

Tiden går og Hannah har blitt 11 år!!!!!

Det har jammen gått 14 dager siden sist vi blogget og vi aner ikke hvor dagene har blitt av. Forrige uke var spesielt travel. Da hadde vi en fantastisk undervisning om Guds farshjerte. Vi hadde samme undervisere i fjor også, og gledet oss til å treffe de igjen. De har en utrolig tjeneste, og vi fikk være med og lære av de :-). Helt herlig.

I går var Hannah 11 år, og det ble feiret med venner og familie.

Først hadde vi jentebesøk med film, snacks og kake, etterpå hadde vi noen fra "familien" vår på besøk. En vellykket dag og en fornøyd jente :-)

Mindre og mindre.....

... hår. Etter en lang sorgprosess forsvant det aller meste av håret til Ole. Her er resultatet :-)

...syns han ble fin, jeg :-)

Føtter og nye briller

Føtter i flipfloper blir skitne. Men føtter som løper rundt barbeint blir enda mer skitne.....

De bærer ihvertfall bud om at dagen har vært av det aktive slaget :-)

Ellers har Ole fått seg nye briller siden sist. To par til og med. Ganske kule, spør du meg....

En fornøyd eier :-)