Bedre sent enn aldri.......

Dagene har vært utrolig travle og da blir noen ting nedprioritert. Bloggen inkludert. Vi er nå på Honolulu og har noen timer igjen før vi setter oss på flyet hjemover. Før vi reiser lager vi en liten oppsummering over den siste tiden på Kona og dagene her.

Unådde folkeslag

I historietimene har Lars Andreas sin klasse hatt om unådde folkeslag i Afghanistan. Det var et stort og spennende prosjekt, det de lærte om sju unådde folkegrupper. En hel dag gikk klassen med burka for å få et lite innblikk i hvordan kvinner og barn har det i sin hverdag. Det var varmt, ukomfortabelt, vanskelig å leke, snakke, spise, bli gjenkjent og se.

De avsluttet med en Afghani night, der de solgte mat, hadde en utstilling og informasjon om landet. Det var utrolig lærerikt.

Mauna Kea

Bestemor og bestefar var på besøk i to uker. Vi var på tur rundt omkring på øya og hadde det veldig kjekt.

En lørdag ettermiddag reiste vi på Mauna Kea, verdens høyeste fjell målt fra havbunnen til toppen. Hannah, Lars Andreas og Ole Petter var med en gjeng helt til topps, vel 4200 meter over havet.

Vi har ikke egne bilder herfra, siden jeg hadde kameraet på ca 3000 meter.

Siden det ikke var måne denne dagen, var det mange teleskop framme, men det var nesten helt overskyet, så det var ikke så mye å se, desverre. Da vi kjørte ned igjen var det tåke så tjukk som ertesuppe. Det var som å kjøre kolonne på fjellet en vindfull vinterdag i Norge.

South Point og aktiv vulkan

Helgen etter var vi på South Point og vulkanen. South Point er USAs sydligste punkt (ja, det er lenger sør enn Key West også). Det var vindfullt og store bølger. Utrolig spennende.

Etterpå reiste vi videre til vulkanen. Det er en nasjonalpark der du kjører gjennom områder der det er goldt og frodig om hverandre. Dampen kommer opp til overflaten, og det er som å være i en badstu hvis du står rett ved en av ventilene. Vi så lavagløden fra et krater som har blitt mye større siden vi var der for et år siden. Vi kjørte også ned til kysten der lavaen har rent over veien og sperret den.

Honolulu

Denne turen avsluttet vi med fire dagers ferie på Honolulu. Vi hadde håpet på godt Waikiki beach-vær, men det passet bedre med museum og andre aktiviteter. Vi har vært på Dole sin ananas-plantasje,

vært på "North Shore", nordsiden av øyen, der surferne venter på noen av de største bølgene i verden,

og vi har vært på Pearl Harbor og sett de stedene der 2. verdenskrig startet og endte for amerikanerne.

Vi har hatt noen flotte måneder denne gangen også og har fått utrolig mange nye, gode venner. Det er vanskelig å reise fra de, men det er nå engang en del av livet. I kveld setter vi oss på flyet og reiser tilbake til lave temperaturer og en annen hverdag og flere gode venner.

Vi er takknemlige til vår far i himmelen for alt vi har fått være med på disse månedene, og se hvordan evangeliet om Jesus, vår frelser og venn forandrer våre og andre menneskers liv.

Redningsaksjon

I dag måtte vi utføre en liten redningsaksjon. Oppunder taket, ikke langt fra døren vår, bor det en liten Java spurvefamilie. En av ungene hadde falt ned på gangveien, og den kunne jo ikke være der. Hannah var den eneste med en liten nok hånd, så hun måtte være den gode hjelper.

Mammen og pappaen var rett i nærheten, og fulgte med på det som skjedde. Etter at ungen var på plass i redet, var de ikke lenge om å være på plass hos ungene sine :-)

Medier vs egne opplevelser

Vi vet det fra før, men ser det igjen. Mediene har det med å overdrive. Norske aviser skriver med fete typer om tsunamien som treffer Hawaii og norske studenter som rømmer opp i fjellene. Jada. Vannet ble trukket ut i Hilo, og det var en park som ble oversvømt.
Vi sto i god avstand fra havet og ventet på noe som aldri kom.
Eller for å si det på en annen måte: Det var ikke stort vi så til det. Havet var roligere enn dager med vanlige, store bølger.....
Vi opplever at Hawaii som stat er godt forberedt, med gode varslingsrutiner, slik at menneskeliv ikke skal gå tapt. Hva med å skrive noe om det. Eller, hva med å fokusere på det som faktisk er en katastrofe for mange av Chiles innbyggere?
Dette var dagens frustrasjon over norske medier.
Uansett: Vi har det bra :-)

Tsunamivarsel!

Vi våknet for under en time siden, (06.05) til tsunamivarslingsanlegget. Som de fleste sikkert har fått med seg, har det vært et stort jordskjelv i Chile og at det er sendt ut tsunamivarsel i hele Stillehavsområdet.
Når varselet går, vet de at det kommer en bølge. Det de ikke vet, før den nærmer seg land, er hvor stor den er.
Vi vil fortelle dere alle at vi har det bra. Vi holder oss godt innenfor "sikre soner" og er trygge.
Vi har mange venner og venner med familie i Stillehavet. På Samoa, New Zealand, Australia og Fiji. For dere som ber: Be om at bølgene ikke vokser, be for menneskene i Stillehavet og at skadene ikke må bli store.
Det er live streaming herfra på uofnkona.edu. Litt usikker på akkurat hva de legger ut, men det går an å følge med der.
Igjen. Vi har det bra. De har god beredskap her på basen, med gode retningslinjer.
Vi bor i høyden, og for hvert skritt vi tar vekk fra havet, kommer vi høyere. Vi må være på basen til annen beskjed blir gitt, og vi vet at det sannsynligvis blir i hele dag. Det kan gå opp til 10 - 12 timer etter første "treff" før det hele er over.

Tiden går og Hannah har blitt 11 år!!!!!

Det har jammen gått 14 dager siden sist vi blogget og vi aner ikke hvor dagene har blitt av. Forrige uke var spesielt travel. Da hadde vi en fantastisk undervisning om Guds farshjerte. Vi hadde samme undervisere i fjor også, og gledet oss til å treffe de igjen. De har en utrolig tjeneste, og vi fikk være med og lære av de :-). Helt herlig.

I går var Hannah 11 år, og det ble feiret med venner og familie.

Først hadde vi jentebesøk med film, snacks og kake, etterpå hadde vi noen fra "familien" vår på besøk. En vellykket dag og en fornøyd jente :-)

Mindre og mindre.....

... hår. Etter en lang sorgprosess forsvant det aller meste av håret til Ole. Her er resultatet :-)

...syns han ble fin, jeg :-)

Føtter og nye briller

Føtter i flipfloper blir skitne. Men føtter som løper rundt barbeint blir enda mer skitne.....

De bærer ihvertfall bud om at dagen har vært av det aktive slaget :-)

Ellers har Ole fått seg nye briller siden sist. To par til og med. Ganske kule, spør du meg....

En fornøyd eier :-)