Skoletur!

På fredag var vår klasse og klassen over oss på skoletur. Det er kjempegøy :-)

Da besøkte vi en kaffeplantasje....

....på treet.... når de er røde er de moden...

...til tørk....

..i sekken....

For lokalbefolkningen er det viktig å ta vare på den rike kulturen. På turen besøkte vi også et sted som kalles et frelsessted. I gamle dager, før det var "vanlige lover" her, hadde de et kapu. (Kapu = et strengt sosialt og religiøst system). Hvis noen hadde gjort noe som medførte døden kunne de forte seg hit. Dersom de kom før noen fikk drept de, var de reddet og fikk nåde.

Her kan dere se bilder derfra.....

Takk for presangen :-)

Tusen takk for pengene vi fikk til jul. Noen av de ble brukt på undervannskamera som er veldig bra. Det er brukt i bassenget....

..... og på stranden....

Søndag var vi på stranden med Danny og Becky og ungene deres. De er "house manager" i det huset vi bor i, og Danny er "sjefen til pappa når han er på jobb.

Hilsen Hannah og Lars Andreas :-)

Uti vår hage....

.... der vokser bananer, mango og papaya.....

Ganske kult å plukke rett fra palmene :-)

Mangoen er ikke moden enda, men vil nok bli det før vi reiser......

Jeg visste ikke at Papaya vokser på denne måten....

Her er det også mange planter vi kjenner fra våre egne stuer...

Pass på så Gullranken ikke blir for stor... da tar den overhånd :-)

Husker ikke hva denne heter, men vet jeg har sett den i blomsterbutikken...

Hei igjen!

Ja, da var vi her igjen... Det er travle dager her nede, så tiden til å legge inn et nytt innlegg er ikke alltid der, men nå prøver vi.

Hverdagen vår starter, som alltid, med frokost. Den er fra 6.15 til 7.15, så her er det ikke noe latmannsliv, nei. Det er sjelden vi går før 7, så vi er litt sein...

Klokken 8 - 9 har vi lovsang. Det varierer om vi er sammen hele skolen, om det er vår storfamilie eller om vi er sammen med ungene på skolen deres. Uansett, det er fantastisk å starte dagen på denne måten :-) (SYNEST MAMMA OG PAPPA)

Ca 9 starter undervisningen. Den pågår til lunsj, som er mellom 12 og 13. Deretter er det undervisning eller grupper eller kanskje fri fram til 15. Da er det work duty til 17. Ole og jeg deler egentlig en, siden Hannah er under 12, men han tar det, så jeg har fri til å vaske klær eller rom eller gjøre lekser med ungene eller hva det måtte være.

Mellom 17 og 18.30 er det middag, og kvelden er enten fri eller det er noe annet som skjer......

Busy life :-) Helgene har vi fri, så de nyter vi hvis vi har klart å skrive journalen vår i løpet av uken....

Ole jobber med sin journal mens Hannah lager en fisk.

Uansett; det å være satt til side for å være i Guds nærvær er helt fantastisk, så til 7de og sist nyter vi å være her.

Men, nok om ukesrytmen vår. Det er fantastisk å være på et sted som er så vakkert. Dere skal få se litt av det vi har rundt oss:

Vi har hatt et par solnedganger som har vært utrolig flotte:

Dette bildet er tatt den 9. ...

... dette så vi i går (den 12.)

Er det ikke fantastisk??????

Her om dagen var det fullmåne.

Her er månen sett gjennom Plumeria-treet
Plumeria-treet har noen vakre hvite og gule blomster. Vi har ikke noe bilde av den akkurat nå, men det kommer nok...

Som vestlendinger er vi vant til at det regner og blåser litt rundt oss. Vi slutter likevel ikke med å fasineres av uvær. På søndag ble det veldig grått på morgenen, og det tok ikke lang tid før det begynte å blåse og regne. Palmeblader på flere kilo knakk av, parasoller, telt og stoler fløy rundt. Ole og Lars Andreas var ute og reddet en flaggstang fra å knekke. Et telt hadde blåst mot den....

...nei, han fikk ikke løftet den opp!

Uværet varte en stund, deretter ble det fint igjen. (Ulikt vestlandet, der det kan holde på flere dager i strekk :-)) Det var deilig å gå ut etterpå.

Rester etter uværet.... vakkert!

Hannah rydder sammen palmebladene.

Aloha!

Aloha er det hawaiiske ordet for velkommen og ha det bra, og er et viktig ord her.

Dagene går nesten i surr her nede, men det gjør ingenting. Selv om det er god rutine på dagene, har vi igrunn akkurat kommet i gang og stadig vekk lurer vi på hviken dag og dato det er.....

Helgen brukte vi til å komme oss i forhold til tidsforskjellen og knytte nye vennskapsbånd.

Lørdag var vi på stranden store deler av dagen sammen med de andre fra vår klasse. Det er ca 70 studenter og mange lærere og medhjelpere, så det er mange å huske navnet på.

Vi er en ohana - en familie, utvidet familie.

Hannah og Ole var ute og snorklet og kom tilbake med fortellinger om havskilpadder og tropiske fisk.

Lars Andreas leide et body-board ("surfebrett" til å ligge på). Han kom tilbake med en mage som var litt oppskrapet, noe som er kult blant "kjennere" :-)

På stranda bor det en sel...

... og i leiligheten, under en taklampe, bor det to gekkoer, Gekko og Gekkoline. Hannah har lenge ønsket seg dyr, så det passer fint. De er ikke så store og lager ikke noe bråk. Dessuten spiser de insekter, så de er det få av.

...er den ikke fin?

På søndag var det Aloha-welcome. Det var blant annet en presentasjon av alle studentene på campus dette kvartalet. Det er 45 land som er representert. Ganske kult, ikke sant????

Utsikten fra vinduet vårt er fantastisk. Vi ser rett ut i Stillehavet, og i dag ligger det en stor cruisebåt rett nede i bukta her.

Ellers vokser det mange norske stueplanter i hagen her og det er mye annet spennende også, men det får komme en annen dag. Mahalao! (takk)

Endelig framme!!!!

Etter en reise på ca 20 timer, med mellomlanding i Los Angeles, kom vi endelig fram til Youth With A Mission (YWAM) Kona, hjemmet vårt de neste tre månedene.

Vi var i seng ca klokken 11, men tidsforskjellen, som er på elleve timer, gjorde at vi voksne ikke sov veldig godt. Vi trøster oss med at det blir bedre etterhvert. Lokalbefolkningen er tidlig i seng og tidlig oppe, så det kan jo hende at selv vi kan få bedre vaner når det gjelder leggetid.....

I dag ble vi ønsket velkommen til øya av lokalbefolkningen og vi som gjester kom med våre gaver til dem. Med dette ligger det et ønske om å anerkjenne den lokale kulturen på Hawaii og tilnærme seg landets kultur med respekt.

Huladansere......

... og "konkyliespiller".

Til slutt hilste alle deltakere og stab på hverandre på lokalt vis; panne mot panne og nese mot nese. Betydning: Du puster liv inn i meg og jeg puster liv inn i deg.